Eikeland Verk, eller Egelands Jernverk, er et fredet kulturminne, som ligger i Gjerstad kommune i Aust-Agder. I dag består verket av 6 fredede arbeiderboliger, samt den nye og den gamle forvalterboligen. Arbeiderboligene er restaurert og i privat eie som sommerhus. Begge forvalterboligene er i bruk som permanente boliger.
Historien om Egelands Jernverk startet for over 300 år siden. I 1703 ble det funnet jernmalm i den østre delen av skogen på Eikeland i Gjerstad. Disse første malmforekomstene ble kjøpt opp av sekretær Christian Albert Ginheimer, og i 1706 fikk han et foreløpig privilegium til å anlegge et jernverk på gården Egeland. Privilegiet ble stadfestet av kong Fredrik IV 5. desember 1707. Etter at jernverket ble etablert i 1707 ble det produsert jern i vel 175 år. I tillegg til jord- og skogbruks-næring er det Egelands Jernverk som har hatt størst betydning for utviklingen i hele distriktet på 1700- og 1800-tallet.

Den industrielle virksomheten førte til nye muligheter og en helt ny tilværelse for mange. Eiendomsløse fikk arbeid og muligheten til å etablere familier. Dessuten var alle bøndene pålagt å levere trekull mot betaling. Til Verket kom det også arbeidere fra andre kanter av landet, ofte hele familier, også fra Danmark og Tyskland. Det var smeder, filhuggere, formere og andre. Ofte giftet de seg med jenter fra Gjerstad og Søndeled, og mange bosatte seg på Verket.

Her ble det etter hvert bygd opp et eget lite samfunn med arbeiderboliger, fattighus og skole. I en branntakst fra 1793 er det registrert 33 arbeiderboliger. Det ble laget en rekke støpejernsprodukter, blant annet 28 ulike ovnsmodeller. Det ble også produsert store mengder med stangjern, som var et smibart materiale. I Verkets siste periode ble det også produsert et betydelig antall spiker og filer.

Da det ble utarbeidet nye metoder for produksjon av stål i utlandet, ble de gamle norske jernverkene utkonkurrert, og i 1884 gikk Egelands Jernverk konkurs. Fem år senere sto en ny bedrift klar på jernverkstomten, nemlig Egelands Verk Træsliperi. Her var produksjonen i drift frem til 1916. Da var det også slutt på industriproduksjonen på Verket. På grunn av vannmangel ble den ene slipesteinen på verket flyttet inn i nytt sliperi på Stifoss i 1893.