Oversikt ut mot Vasstøvannet. Gata der arbeidsfolk bodde øverst til venstre. Den nye Forvalterboligen helt til høyre. Nede til venstre den gamle Forvalterboligen (med ark). Midt på bildet ser man verkstedet med sliperiet og filhøggeriet. Mellom verkstedet og Gata ser man restene av masovnen.
Egelands Verk ble solgt til Nicolai B. Aall i 1853 med tilliggende store eiendommer for en sum av 80 000 Speciedaler. Det vesentligste av kjøpesummen ble gjort opp ved overtagelse av gjeld, og nettopp det var vel noe kjøperen hadde nok av fra før. Fra nå av og frem til 1884, dvs. i 31 år ble Egelands Verk drevet sammen med, eller som et underbruk av Næs Verk.

Eiendomskomplekset strakte seg sammenhengende fra Nidelven i vest til Drangedal i øst og det skal samlet ha oversteget 400 000 mål. Med to jernverk var dette utvilsomt et imponerende anlegg, men det finansielle grunnlaget var ikke så solid som det burde være. Kjøpet av Egeland var innledningen til en serie pengekrevende investeringer for firmaet Jacob Aall & Søn. På Egeland var jernverket i en nokså nedslitt forfatning. Dette skulle det rettes på, og over en del år ble svært meget av produksjonsutstyret på Egeland fornyet, bl.a. ble det bygget en helt ny hammerhytte. Så sent som 1875 ble også selve masovnen fornyet. I en takst fra 1884 er masovnen på Egeland satt til en verdi av kr. 60 000,-.

En generell feil ved disse investeringer var at man fornyet et anlegg som teknisk sett allerede måtte betraktes som foreldet og utkonkurrert. Tekniske gjennombrudd innen den dominerende engelske jernindustri førte tidlig på 1860-tallet til en drastisk og varig reduksjon i prisen på jernprodukter. De trekullbaserte norske jernverkene hadde ingen mulighet til å «svare» på dette dødelige angrep og de ble derfor nedlagt i tur og orden. Bare ikke på Næs og Egeland. Der fortsatte man å produsere jern som før, men denne produksjonen gikk med solide tap.